Hårklipp og rasisme 2


Blogglistenhits

Det er mange prinsipielle debatter som bør komme opp i etterkant av saken mot Merete Hodne i Jæren tingrett. 

haircut

Debatten om rasisme og diskriminering har utviklet seg i en litt merkelig retning etter at Jæren tingrett, ikke overraksende, har dømt frisøren Merete Hodne for å ha nektet muslimske hijabkledde Malika Bayan service da hun kom for å sjekke prisen på farving av håret. Så har spekulasjonene gått på at dette var en bevisst provokasjon, og om dette burde ha noe å si. Jussprofessor Geir Woxholth har skrevet en veldig spennende kronikk som klargjør mye av jussen i saken. Den er anbefalt lesning for flere på begge sider i debatten. Andreas Slettholm har også skrevet en kommentar om saken jeg mener bør leses av flere.

Omvendt rasisme

imagesDette har også avstedkommet mye diskusjon om systemet vil fungere på samme måte ved “omvendt rasisme”, et begrep jeg forøvrig avskyr, i forbindelse med saker som dette. Før vi går videre så vil jeg bare si litt om dette med omvendt rasisme. Jeg mener det er et meningsløst begrep, all den tid det faktisk er rasisme man snakker om. Omvendt rasisme hvis begrepet skulle tas på alvor måtte bety ikke-rasisme, noe som ikke ville vært så galt. Det de fleste mener med begrepet er dog rasisme fra minoriteter mot majoriteten. Eller for de mer “rase” orienterte, rasisme fra mennesker med mørk hudfarge mot mennesker med lys hudfarge. Fenomenet, der det finnes, dekkes helt greit av begrepet rasisme. Så kan man lure på hvorfor fenomenet rasisme ikke kan diskuteres uten at dette “må” bringes frem. 

Tilbake til saken om frisøren med ulike priser for ulike grupper. Kan man operere med ulike priser for grupper som “innvandrere” og “nordmenn”?  Kan man egentlig i det hele tatt operere med slike betegnelser? Jeg synes saken er problematisk på flere ulike nivåer. Nå har frisøren i ettertid endret praksis etter mye kritikk, men heller enn å slutte med praksisen har hun satt opp gruppene “asylsøkere”, som får billigere hårklipp. I etterkant av at dom har falt i saken i Jæren har det blitt levert inn anmeldelse mot frisørsalongen i Moss også.

Saken, og hva som skjer med den utover blir spennende å følge. Begrunnelsen for forskjellsbehandlingen kan virke sympatisk, frisøren ville hjelpe folk med mindre penger. Så er spørsmålet, hvordan ville en etnisk norsk kunde som hadde dårlig råd blitt behandlet, og er det å være innvandrer det samme som å være fattig? Spørsmålet er også hvordan en definerer dette? Er det hudfarge det går på? Er det nasjonalitet? Er det etnisk gruppe man tilhører? Nå kan det virke som at enkelte er provosert av saken i Jæren, og kjører på denne saken på grunn av det. Jeg tenker ikke først og fremst på den som har saksøkt, vi vet ikke hvem det er, men på mange av de som hisser seg opp på sosiale medier. Men spørsmålet i denne saken er, skal det ha noe å si? Jeg mener at det å operere med ulike priser på denne måten er feil. Like feil blir antagelser som kobler bakgrunn og økonomi. Et ønske om å hjelpe svake grupper er flott, men dette er ikke måten å gjøre det på.

Miles’ law

Miles’ law er en maksime i statsvitenskapen, og lyder som følger: “Where you stand depends on where you sit.” Jeg kom til å tenke på det i en utveksling med en person om denne saken. Vedkommende insisterte nemlig på at dette var svindel mot de “etnisk norske” som hadde betalt for mye. Mens både medier og andre ser det som at frisøren tar mindre betalt fra “innvandrere” eller “asylsøkere”, ser vedkommende her altså dette som en diskriminering av “etniske nordmenn”, som må betale mer. Hvordan man ser saken handler ofte om hvor en sitter. Vedkommende argumenterte forøvrig med lenke fra et online tidsskrift med nynazistiske røtter, og mente antirasistisk senter burde hete anti-norsk senter. Jeg har en mistanke om at det sier noe om hvor hen hører til ideologisk på den politiske skalaen.

Kjønn eller sveis?

haircutSå har flere også tatt opp dette med kvinnelige frisører som ikke vil klippe menn, eller motsatt. Uten at jeg skal si noe for sikkert om jussen her, så vil jeg mene det er problematisk med holdninger hvor en nekter å levere en tjenste til noen basert på kjønn. I en diskusjon med dette på sosiale medier i forbindelse med saken i Jæren tingrett slet jeg med å forstå problemstillingen, all den tid vi har herre- og dame-frisører. Her har samtaler med LDO og andre klargjort noe. Herre og damefrisører handler jo om hårsveis, ikke kjønn. Det samme kan forøvrig sies om det å ha ulike priser på klipping av kvinner og menn.

Så hvor ender vi opp med dette? Enkelt fortalt, man kan prise tjenester ulikt, men det må handle andre ting enn kjønn. Hvor komplisert en hårsveis er f.eks og hvor lang tid en bruker på kunden. Diskriminering er aldri greit, uansett hvem som bedriver det og hvem som blir offer.


Leave a comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *

2 thoughts on “Hårklipp og rasisme

  • Kristin B. Bruun

    Her er saken som presentert i dom:

    “Grunnlag:
    Søndag 4. oktober 2015 ca kl. 14.00 i Meierigata 9 i Time, da Malika Bayan kom inn i hennes frisørsalong Comback og spurte hva det kostet å farge håret, sa hun til Malika Bayan at hun måtte komme seg ut, at hun måtte finne seg en annen plass fordi hun ikke tok på sånne som henne, eller lignende. Malika Bayan hadde på seg en hijab.”
    http://bit.ly/2c8S1iV

    Når man ser på dette uten anti-rasistiske briller, og i lys av den forfølgelse frisøren har vært gjenstand for fra Bayans miljø med eggkasting på salongen, en varslet ulovlig demonstrasjon som gjorde at hun valgte å holde stengt den lørdagen, og at INGEN med normalt vett og gangsyn er uvitende eller i tvil om frisørens syn på det hun kaller muhammedanisme (som antakelig er det vi andre kaller islamisme), så er det liten tvil om at denne dommen er noe mangelfull. Eksempelvis ser jeg ikke nevnt forfølgelsen av frisøren for hennes usmakelige meningers skyld.

    Hensikten med ytringsfrihet er nettopp at vi skal ha frihet til å ytre oss. I denne dommen er en episode tatt ut av sin sammenheng, og SÅ har domstolen valgt å hente inn uttalelser fra ANDRE sammenhenger uten å ta med konflikten og forfølgelsen, for å bevise sin – etter min oppfatning – uriktige konklusjon.

    Jeg ser det som er beskrevet i “grunnlaget” for dommen som ytringer i en konflikt. Man reagerer ikke slik om man ikke har en historikk.

    Vi kan mene hva vi vil om frisørens ytringer, men ingen skal dømmes for sine ytringer så lenge de er lovlige. Hun er ikke en gang anmeldt for dem, så å legge dem til grunn i denne konkrete saken, er feil.

    Det er også andre faktorer som tilsier at Bayan
    1) provoserte
    og
    2) bærer hijab med den nyfrelste, men kanskje ikke fullt så kunnskapsrike konvertittens engasjement

    1) Bayan kan IKKE ha unngått å få med se frisørens holdninger. Så vidt jeg vet, har dette stuntet også vært forsøkt gjennomført før, “men” da skal det ha vært en provokasjon. Fra samme miljø som den angivelig uvitende Bayan ferdes i.

    På et lite fillested som Jæren kan jeg love deg at alle vet hvem alle er, og særlig når en lokal person står frem og holder tale på vegne av Pegida og Sian. Du skal være mer enn rimelig blåst for ikke å få det med deg. Denne frisøren har til og med latt seg intervjue av VG om sine usmakelige meninger, innhyllet i det norske flagg.

    Bayan må, om det ikke kan dokumenteres at hun er tilbakestående, ha visst hvem hun hadde med å gjøre.

    Dette er ikke belyst i dommen.

    2) Bayan påstår hun bærer hijab av religiøse årsaker. Hun skal ha sagt at hun ikke ønsker å ta den av foran menn, men i forbindelse med rettssaken var ikke det så farlig lenger: hun kunne godt ta den av foran menn – i en frisørsalong.
    Man går til en damefrisør (et spørsmål du har belyst lovligheten av over) om man sliter med å vise frem håret sitt for menn. Det er like enkelt som at mange kvinner går til kvinnelig gynekolog, uten at noen anmelder oss for kjønnsdiskriminering av den grunn.

    Bayan påstår at hun bærer hijab av religiøse årsaker, altså for å dekke til sin kvinnelige skjønnhet så menn ikke skal forledes til å la tankene gå fra Allah til hennes kvinnelige skjønnhet.
    Allikevel har denne angivelig religiøse kvinnen fremstått mer sminket enn normalbefolkningen, i den hensikt å forlede menn til å konsentrer seg om hennes kvinnelige skjønnhet, fremfor å tenke på Allah.

    I dommen står det:
    “Selv om hun også har muslimske venner, får bruk av hijab tiltalte til å tenke på drap og forferdelige ting som skjer i andre land, noe som skaper en redsel i henne. Tiltalte har i denne sammenheng opplyst at hun ikke har problemer med religionen islam og at hun tvert imot synes det er spennende med alle slags religioner. Hun er imot hijab av politiske årsaker, ikke av religiøse”

    Damen har muslimske venner, og derfor er det ikke sannsynliggjort at hun reagerer av religiøse årsaker, og diskriminerer på grunn av religion.

    Jeg reagerer på dommerens skråsikkerhet her:
    “Retten er ikke i tvil om at forholdet objektivt sett rammes av straffeloven § 186, første ledd bokstav b, som setter forbud mot diskriminering som nevnt på grunn av en persons religion.”

    Retten er altså ikke i tvil om at kvinnen som selv opplyser at hun har muslimske venner, bortviste Bayan på grunn av hennes religion. Her fortsetter retten, uten å ta hensyn til den offentlige debattensom har pågått i noen år om bruk av hijab, og det faktum at enkelte muslimske land også har forbudt bruk av den. Dette blir for meg pottit-og-nisseluelandet Gnore:
    Vi kan ikke konkludere på denne måten i et så betent og uavklart spørsmål.
    Særlig ikke når den sterkt sminkede dama ikke har noen problemer med å ta av seg hijaben foran menn.

    Her fra tyrkisk hijab-debatt i 2011. Norge vil altså være flinkere til å tillate hijab og stemple kvinnelige deltakere i konflikter (som dette er) som ofre på grunn av hijab, enn de land hvor hijab må kunne forventes å være mer tillatt. Hvorfor nekter Tyrkia bruk av hijab, da? Er det fordi Tyrkia er mindre islamsk enn Norge?
    http://www.aftenposten.no/verden/Hijabforbud-skaper-splid-597334b.html

    “Etter rettens mening kan det ikke være tvil om at hijab er et utrykk for religion, og en del av religionsutøvelsen for de kvinner som velger å bære plagget. Det har i denne sammenheng selvsagt ingen betydning at noen muslimske kvinner av ulike grunner velger bort hijaben, og at Koranen tolkes på forskjellige måter når det gjelder spørsmålet om det er nødvendig å bruke hijab som et ledd i religionsutøvelsen.”

    Å gud. Jeg sier forsøksvis ikke mer, utover at lille Gnore trekker sin provinsielle nisselue så langt ned over øynene som det er mulig å få den. Retten har IKKE belyst spørsmålet om den pågående striden mellom frisøren og de såkalte anti-rasistene som hater hennes meninger og dermed går inn for å knuse personen med alle mulige midler. Som stadige provokasjoner av denne typen som de nå lyktes med.

    Jeg mener dommen er uriktig, fordi den ikke i nødvendig grad gir rom for tvilen som SKAL få komme tiltalte til gode, og utelater den bakenforliggende konflikten i sin iver etter å være politisk korrekt.

    Jeg må også få si hvor inderlig jeg avskyr å kunne tas til inntekt for personer som ytrer slike meninger som Hodne gjør, da jeg selv står langt fra dem. På den annen side er jeg kanskje mer opptatt av at rett bør være rett, særlig i norsk rett, enn hva jeg oppfatter at mine øvrige meningsfeller er. Folk skal dømmes for det de faktisk gjør, ikke fordi vi misliker dem på grunn av ytringene.

    Dommen anbefales lest.

    • Shoaib Post author

      Mye å ta tak i her. Men la meg bare ta en kjapp korrigering. Bayan tilhører IKKE det miljøet som har bedrevet eggkasting etc mot salongen til Hodne. Det var ikke muslimer, men folk i SOS Rasisme / Tjen Folket som stod bak. Muslimer har generelt bare holdt seg unna.