Ikke et offer …


Blogglistenhits

Noen spredte tanker … Mitt blogginnlegg i går ble publisert i Nettavisen også, med påfølgende massive diskusjoner i sosiale medier. Jeg skal ikke late som om jeg ikke nyter akkurat det. Mens jeg er midt oppe i denne diskusjonen dumpet altså denne meldingen inn, som jeg svarte kjapt på. Mannen bak var en kristenfundamentalist som var litt uheldig, og litt av den morsommere delen av den påfølgende diskusjonen kommer senere.
gohome

Jeg synes utvekslingen ble litt morsom, og la ut det lille klippet. Mange flere syntes det var morsomt, men noen av mine venner ble litt bekymret og jeg fikk noen meldinger med spørsmål om det gikk bra med meg. Dette er jo ikke akkurat trusler, men slike meldinger kan virke ekle og skremmende for mange. Jeg har vært del av norsk offentlighet i endel år, og har hatt min dose, og vel så det. Dette er mer dumt, og viser problematiske holdninger, men er ikke akkurat skremmende. Det er selvsagt mye verre å få drapstrusler fra folk man vet har en kriminell eller voldelig fortid, enn noe slikt. Jeg har hatt endel slike også. Slike, drapstrusler altså, blir forøvrig også behørig anmeldt til politiet.

Jeg klager imidlertid ikke, spesielt ikke etter at jeg har sett hva noen av mine kvinnelige meddebattanter må tåle av hets, sjikane og seksualiserte trusler. Jeg har lest detaljerte fantasier om vold, voldtekt og drap. Dette var forøvrig kvinner som var langt mindre profilerte og med mye mindre kontroversielle standpunkter enn meg, eller flere av mine mannlige meddebattanter. Det at de var kvinner var tydeligvis provoserende nok. Nå får menn trusler også, og det skal også tas alvorlig, men som sagt så har jeg sluttet å klage over slikt etter at jeg har fått se innboksene til kvinnelige venner.

offerTilbake til diskusjonen, og synet på muslimer, mangfold og fremtiden for vårt samfunn. Dette med å “ta en offerrolle” ble trukket frem. I en diskusjon på Facebook var det endog en som dro “jødekortet”, dog på en litt annen måte. Altså at muslimer, som jøder, bruker “offerrollen.” Gitt jødenes historie syntes jeg denne var ekstra grov. Det er også sjeldent vi ser sammenblanding av hat mot muslimer og jøder i Norge. Hvordan jøder har “spilt offer”, og hva vedkommende mente om Holocaust etc fikk jeg ikke noe svar på, men denne typen holdninger finnes altså der ute, og de må konfronteres! Men tilbake til det med å være offer, så kan en spørre om muslimer er ofre? Jeg mener at selv om enkelte muslimer kan være utsatt for diskriminering og andre ubehageligheter og sådan er ofre i en konkret sak, så er muslimer som gruppe i Norge ikke ofre. Vi er en sterk, dynamisk gruppe med flere gode stemmer i debatten. Jeg har tenkt mye over det mens jeg observerte romfolkdebatten for noen år tilbake, hvor forskjellen ble så altfor tydelig. Har man ikke noen som snakker for en, så er dehumaniseringen så mye lettere. Selv de harde diskusjonene, muslimene diskuterte man med. Romfolk ble snakket om, uten at de fikk en stemme inn i debatten. Resultatet var en stygg dehumanisering.

Fra å snakke om gruppen, så skal jeg navlebeskuende nok vende tilbake til å snakke litt om meg selv. Er så jeg et offer, når jeg får slik hets og sjikane? Absolutt ikke. Jeg tenker at jeg sitter i en ganske priviligert posisjon, og selv om jeg kan føle både sinne og frustrasjon og oppleve enkelte negative hendelser, så er jeg absolutt ikke noe offer. Jeg har etterhvert blitt ganske så tykkhudet, og slikt går ikke noe særlig inn på meg. Av jobbmessige årsaker tilbringer jeg av og til litt for mye tid i diverse kommentarfelt, men jeg har kolleger jeg kan snakke med. Dette går i all hovedsak veldig bra. Det er også viktig å huske når man ser på ekstremisme og rasisme såpass mye som jeg ender opp med å gjøre, at folk flest faktisk ikke er der. Folk flest, både blant majoriteten og minoriteten er mest opptatte av å få ting til å fungere, og de får det som regel til også. Viktig trøst å ha med seg i hverdagen!

14249267_10153874066017671_474148179_nSå avslutningsvis til samtalen med min kristenfundamentalistiske venn, den fikk dessverre en litt brå slutt. Bare for å si det også, jeg tenker at det er viktig at vi tar frykten enkelte har på alvor, men at vi dermed ikke godtar det hatefulle budskapet de kommer med. Man når kanskje ikke frem til dem, men til de mange som følger med fra siden og kanskje er litt på gjerdet. Man kan takle slikt med kunnskapstilførsel, men ofte virker det som enkelte har bestemt seg for hva de mener, så sjalter de ut informasjon deretter. Da når en ikke inn. En vennlig tone blir også en trigger for enkelte og gjøre dem enda sintere, men det får heller være. Humor er et sterkt og godt våpen, et jeg foretrekker såsant jeg får det til. Uheldigvis for min kjære kristenfundamentalistiske venn så fant han meg i det litt morsomme hjørnet idag. Da kan det gå sånn også, tenker jeg. Alt dette mens jeg planlegger hva jeg skal si til Twain som kan imponere henne littegrann.

Leave a comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *