“Mangfoldig” misogyni 1


Forkastelig kvinnesyn og kvinnehat (mysogyni) forener mannsgriser på tvers av kulturelle skillelinjer.

Dessverre er det hendelser som er så altfor vanlige, men to saker med fortellinger fra kvinner som opplever trakassering grep min oppmerksomhet sist uke. Sakene er ekle og viser motbydelige holdninger hos enkelte folk. Men det var noe fascinerende i hvordan sakene blir tatt imot og diskutert. Det er interessante likheter og forskjeller. Selvsagt bør vi jobbe mot slike holdninger som ligger bak. Men like viktig er hvordan folk reagerer på det, da det i neste omgang fører til slike handlinger. Derfor synes jeg det er vel så interessant er hvordan sakene tas imot, altså hvordan enkelte reagerer på sakene.


La oss ta den første saken, en ung kvinne er på melafestivalen, og blir plaget av en gjeng unge gutter som klår på damene, som prøver å ta bilder av kvinnene under skjørtet etc. Kvinnen, som er muslim, skriver om dette på sin blogg, og forteller hvordan denne gjengen med unggutter skaper dårlig stemning. Det at hun er muslim er relevant fordi det at hun åpent skriver om dette er ekstremt modig og viktig, fordi i en del muslimske miljøer er det tendens til å hysje det shutterstock_211072075_1425368885_640x640ned. Fordi hun er muslim, så er det noen muslimer som velger å problematisere hennes egen adferd. Måten hun møtes på i enkelte kommentarfelt her og der er skremmende. Fordi der møtes hun med «hva ventet hun seg når hun er på konsert?», “hun gjør det sikkert for å bli populær” eller «Det guttene gjorde var galt, men hun gjorde jo noe syndig også». (Ifølge enkelte muslimer er det å høre på musikk haram. Problemet her er ikke det synet, man må gjerne mene det. Det som er problemet er at man på denne måten, enten man skjønner det eller ei, driver med å beskylde offeret for å ha gjort noe galt. Victim-blaming som det heter på engelsk.) «Det de guttene gjorde var galt, men …», det holder ikke. Konservative må gjerne mene at musikk er syndig, men det unnskylder ikke slik oppførsel.

Det blir også umusikalsk (!) når man drar inn det faktum at hun var på konsert og danset og hadde det gøy, som om det skulle unnskylde overgrep. Det som skjedde var feil, rett og slett. Heldigvis er sjefen for festivalen selv, Khalid Salimi, kjapt på banen i kommentarfeltet under artikkelen hennes og kommer med den eneste responsen man skal ha til slikt, en tydelig og klar fordømmelse! Likevel, holdninger i en del miljøer som kommer frem i forbindelse med saken viser et kvinnesyn som bør og må konfronteres og fordømmes.

Den andre saken handler om en kvinnelig bartender som forteller om en gjeng litt eldre menn som er på bar. Hun overhører at den ene snakker om datteren sin, omtrent på hennes alder, og hvordan han er redd for hennes sikkerhet. Senere på kvelden opplever hun seksuell trakassering fra samme mann som løfter opp skjørtet hennes og beføler henne. Han mener at hans tydelig uønskede seksuelle tilnærmelser er noe jenta burde forstå er ment som kompliment, og ikke noe hun burde bli sur for. Igjen, saken burde vært krystallklar. Dette er oppførsel man ikke kan godta, og som bør fordømmes.

En venn av meg delte saken, men fikk respons fra en fyr som mente at hun ikke bare kunne tro på denne kvinnen sånn helt uten videre. Som bevis førte han det faktum at hun jobber som modell på fritiden, og noe med at hun har tatoveringer og piercinger og ting han antar om hennes seksuelle preferanser. Hvordan noe av det skulle relatere til hans påstand om at den historien hun forteller trolig ikke stemmer er ikke klart, men har tydeligvis noe med at «sånne kvinner» snakker ikke sant. Hva nå enn “sånne kvinner” er. Dette er synspunkter vi kjenner igjen fra domstolene hvor voldtekt er en forbrytelse hvor offeret angripes og beskyldes for å ha invitert til overgrepet.

I begge sakene er det gjerningsmennene som begår et overgrep og er skyldige, men i begge sakene ser vi et bakland hvor man bedriver victim-blaming. Dette baklandet må tas tak i før vi kan gjøre oss håp om å få bukt med overgrepene. I den første saken var en del opptatte av å finne ut overgripernes bakgrunn. Den vet ingen, men ifølge jenta som skrev om det så de utenlandske ut. Var de muslimer? Helt umulig å vite, men egentlig ikke så veldig interessant. Noen av de som angrep henne i kommentarfeltene var i alle fall muslimer. I den andre saken virker det som det er etnisk norske menn. Det er imidlertid ikke viktig det heller. Poenget mitt er at begge sakene viser holdninger som bør fordømmes på det sterkeste, en fordømmelse hvor det er holdningene og handlingene som tas tak i, ikke hvordan man kan båssette de som står for slike holdninger og dermed slippe å ta tak i det.  I tillegg, det er et større bakland hvor om man ikke støtter overgrepene direkte så gjør man det indirekte med å anklage offeret. Det er bare å brette opp ermene, det er nok å rydde opp i av grumsete holdninger i alle leire.

Blogglistenhits


Leave a comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *

One thought on ““Mangfoldig” misogyni

  • Kristin B. Bruun

    Bra du tar opp dette. Søk viser at vi har vært bekymret for seksuelle holdninger i mange år, uten å gjøre noe med dem. Denne uken kom artikkelen om “Pornokuppet” i Morgenbladet, som viser en begredelig virkelighet.
    https://morgenbladet.no/aktuelt/2016/08/pornokuppet

    På den andre siden har det også vært tatt til orde for å ha god sex som likeverdige, oppegående mennesker:
    “Gruppe­tenk­nin­gens to­ta­li­tæ­re evne til å tvin­ge andre inn i kon­for­mi­tet, ska­per kje­de­li­ge men­nes­ker som ikke våger å tenke selv. Sex­press kan bli et ma­re­ritt og en kilde til tvang. Der­for støt­ter jeg non­ner og andre som av en eller annen grunn vel­ger bort sex, selv om jeg selv gjer­ne vil ha mest mulig”
    http://www.dagen.no/Samfunn/%C2%ABSeksualiteten_er_en_av_livets_st%C3%B8rste_gaver%C2%BB-62031

    Det virker som om foreldre har abdisert, og ikke snakker med barna sine om sex. Det skulle handle om mer enn teknikk og grenseovertredelser og ydmykelse av andre.
    Vi har forlatt kjærligheten, den står nærmest igjen som noe latterlig. Kanskje vi skulle slå et slag for den? Empati, å ville den andre vel, å ønske å gjøre den andre godt? Jeg tror det er på tide med en foreldre-snakker-med-sine-barn-om-sex-dag. Etter et kurs i hvordan man snakker med sine barn om sex og kjærlighet og omsorg og empati. 🙂